Risikoutsatte grupper
Avhengighet av andre og sosial isolasjon er forhold som gjør at personer kan ha større risiko for å bli utsatt for vold i nære relasjoner. På bakgrunn av dette kan vi si at følgende grupper løper en større risiko enn andre for å utsettes for vold av denne type:
- Barn
- Eldre
- Personer med funksjonsnedsettelser hjemme og på institusjon
- Gravide
- Prostituerte
Vold mot barn
Barne- og likestillingsdepartementet, som har ansvaret for å koordinere den statlige innsatsen mot vold som rammer barn, definerer volden som fysisk, psykisk eller seksuell, samt barn som er vitner til vold i hjemmet. I tillegg nevnes mobbing, kommersiell seksuell utnytting, menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting.
Mange institusjoner og etater er involvert i arbeidet for å kartlegge og hjelpe barna det er snakk om. Barnevernstjenesten er sentral, og på Barnevernsvakten, som er et felles nettsted for alle barnevernvaktene i Norge, finnes en oversikt over hvor man skal henvende seg.
Krisesenteret er en av de instansene som vil møte barn som er utsatt for vold. Det gir sentrene et stort ansvar for å fange opp disse barna og aktivt bidra til at de får hjelp i det øvrige hjelpeapparatet. Krisesenterloven legger stor vekt på at krisesentrene skal rustes til å ivareta barna; det betyr blant annet større vekt på relevant faglig kompetanse. Fra 1. juli 2005 har krisesentrene opplysningsplikt til barnevernet. Fra 1. januar 2010 er denne bestemmelsen hjemlet i § 6 i Lov om kommunale krisesentertilbod.
Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge
Alarmtelefonen, som ble etablert i juni 2009, henvender seg til barn og unge som blir utsatt for omsorssvikt, vold og overgrep. Barn kan ta kontakt med sentralen. Det kan også voksne som er bekymret for barn og unge. Å ringe dit er gratis. Telefonen er åpen alle dager mellom 15.00 - 18.00, i helgene er telefonen åpen hele dagen.
Barnehuset - Kompetansehus for overgrepsutsatt barn
Barnehusene er opprettet av regjeringen og skal forholde seg til barn og unge hvor det er mistanke om at de kan være utsatt for seksuelle overgrep, vold, barnemishandling, kjønnslemlestelse eller om de har vært vitne til vold. Det finnes i dag Barnehus i Tromsø, Bergen og Hamar. Oslo og Trondheim åpnes i løpet av 2009.
Eksempelvis har Barnehuset i Hamar følgende tilbud:
Eksempelvis har Barnehuset i Hamar følgende tilbud:
- Tilrettelegge for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser.
- Spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner.
- Rådgiving og konsultasjon.
- Koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser.
- Støtte og veiledning til barn og pårørende.
- Korttidsterapi
Vold mot eldre
Olaug Juklestad var en de første som satte fokus på vold mot eldre. Hun var prosjektleder for det første kommunale Vern for eldre tiltaket som ble åpnet på nittitallet i Oslo. Senere er flere Vern for eldre tiltak åpnet i flere bydeler Oslo samt i andre store byer utover i landet. ![Bilde av Voldmoteldre[1]](http://www.norskkrisesenterforbund.no/file/thumb/file/4/46650_181x288.jpg)
Nylig ble det opprettet en nasjonal telefontjenste for eldre som er utsatt for vold. Kontakttelefonen skal kunne gi råd og veiledning til den eldre selv og deres pårørende.
I tillegg har telefontjenesten som målgruppe, ansatte i sosial- og helsetjenesten, øvrig hjelpeapparat, frivillige organisasjoner og andre personer som kommer i kontakt med eldre som de mistenker eller vet er utsatt for vold.
Man regner med at mellom fire og seks prosent av befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Begrepet vold forstås i denne sammenheng som fysiske, psykiske og seksuelleovergrep, økonomiske overgrep og omsorgssvikt. Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for telefonen, men det er vern for eldre i Oslo som drifter den.Telefonen er åpen mandag til fredag i tiden 09 - 15.
Ole Kristian Hjemdal og Olaug Juklestad ved NKVTS har gitt ut rapporten "En privat sak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om overgrep".
Man regner med at mellom fire og seks prosent av befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Begrepet vold forstås i denne sammenheng som fysiske, psykiske og seksuelleovergrep, økonomiske overgrep og omsorgssvikt. Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for telefonen, men det er vern for eldre i Oslo som drifter den.Telefonen er åpen mandag til fredag i tiden 09 - 15.
Ole Kristian Hjemdal og Olaug Juklestad ved NKVTS har gitt ut rapporten "En privat sak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om overgrep".
Vold mot personer med funksjonsnedsettelser
Voksne og barn med funksjonsnedsettelser er grupper som står i faresonen for å bli utsatt forfysisk, psykisk og seksuell vold. Avhengighet av andre mennesker øker sårbarheten for vvold og overgrep. Risikoen for overgrep kan synes å øke med graden av funksjonsnedsettelsen og behovet for hjelp. Funksjonsnedsettelsen blir følgelig en tilleggsdimensjon som forsterker utsatthet for vold.
Forsker Vigdis Mathisen Olsvik ved NKVTS har skrevet en rekke artikler om emnet. Hun er også i gang med prosjektet "Vold og overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne sett i et maktperspektiv".
Fylkesmannen og habiliteringstjenestene i Finnmark ga i desember 2009 ut en håndbok som skal hindre seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming. Hånd-boken kan lastes ned her .
Vold mot gravide
Det har lenge vært kjent at gravide løper en risiko for å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Som et tiltak i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2004 – 2007 fikk NKVTS i oppdrag å iverksette et prøveprosjekt i forbindelse med svangerskapskontroll, der det skulle stilles rutinemessige spørsmål om vold (screening). Hensikten med prosjektet skulle være å utvikle metoder for avdekking av voldsproblematikk. Prosjektet skulle også omfatte rutiner og tiltak for samarbeid og oppfølging av den voldsutsatthet som ble avdekket
Prosjektet er nå avsluttet og presenteres i rapporten”Å spørre om vold ved svangerskaps kontroll. Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner” ved Ole Krstian Hjemdal og Kristin Engnes 2009. Fra deres konklusjon i omtalen av prosjektet henter vi:
Det er svært gode grunner for å iverksette en rutine med å stille spørsmål om vold i svangerskapsomsorgen.En enkel screeningprosedyre ser ut til å være tilstrekkelig til at jordmødrene får informasjon om vold, overgrep og andre belastninger av stor betydning for både kvinnens og det ufødte barnets helse og velferd.
Screeningen lar seg relativt enkelt gjennomføre uten store omlegginger av rutiner og opplegg for omsorgen.
Å få spørsmål om voldsutsatthet fra jordmor blir godt mottatt av de gravide kvinnene.
Gitt at nødvendige forutsetninger og betingelser knyttet til forberedelser, tilrettelegging og oppfølging er til stede, er jordmødrene positive til å screene.
Nyere
forskning tyder på at screeningen i seg selv ser ut til å ha en positiv effekt på kvinnenes voldsutsatthet, og at gode oppfølgingstiltak også har virkning.Viktige betingelser for at screening skal innføres som et allment tiltak i svangerskapsomsorgen, bør være at de praktiske forholdene legges til rette for dette, at helsepesonell får tilfredsstillende opplæring, at det etableres ordninger for faglig støtte og veiledning, og at de voldsutsatte kvinnene sikres oppfølging.
Vold mot prostituerte
PRO senteret gjennomførte i 2008 en voldsunderøkelse blant prostituerte. 72 % av responentene oppgir at de har opplevd vold, trusler og/eller trakassering i eller utenfor prostitusjon. 52 % oppgir at de har opplevd vold relatert til prostitusjon. Av de 11 rusavhengige kvinnene som har deltatt i undersøkelsen har 10 opplevd å ha blitt utsatt for vold.
I rapporten heter det: Denne undersøkelsen viser utsattheten for vold for kvinner med prostitusjonserfaring. Kvinnene har betydelig mer erfaring med voldsepisoder – til dels grove - enn normalbefolkningen. Voldsepisoder tilhører ikke
prostitusjonshverdagen deres. Likevel antar vi at frykten for vold er noe som preger hverdagen til mange av kvinnene i prostitusjon.
Prosenteret ble opprettet i 1983 som Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon. I 1993 ble senteret utnevnt til nasjonalt komptansesenter med ansvar for alt som har med prostitusjon å gjøre. Et annet hjelpetiltak for prostituerte er Nadheim senter for menn og kvinner med prostitusjonerfaring.
Prosenteret ble opprettet i 1983 som Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon. I 1993 ble senteret utnevnt til nasjonalt komptansesenter med ansvar for alt som har med prostitusjon å gjøre. Et annet hjelpetiltak for prostituerte er Nadheim senter for menn og kvinner med prostitusjonerfaring.
Fagrapport fra prosjektet familievold og etnisitet. 
