Den 22. august møttes statsråd Audun Lysbakken og styreleder Halvdan Skard for å diskutere kommunenes rammevilkår til krisesentre og integrering. KS skriver følgende fra dette møtet
Krisesentertilbudet ble en lovfestet plikt for kommunene fra januar 2010. Oppgaven skal finansieres gjennom ordinært rammetilskudd, men 2010 og 2011 er overgangsår, for å lette tilpasningen til fullstendig rammefinansiering.
Lovfestingen ble kostnadsberegnet, - i tråd med konsultasjonsordningen - men BLD og KS var enige om at kravene i loven hadde flere usikre elementer. Fra KS sin side var det spesielt utvidelsen av målgruppa til også å gjelde menn, som gjorde beregningene usikre. I tillegg la loven opp til en generell kvalitets- og kompetanseheving, som det var vanskelig å beregne i forkant.
KS har derfor bedt om at innføringen av krisesenterloven evalueres, og at det spesielt ses på de økonomiske konsekvensene for kommunene. Departementet uttrykte at de var positive til en evaluering".
Det synes som om kravet fra KS blir imøtekommet, ettersom regjeringen i statsbudsjett for 2012 varsler en evaluering av implementeringen av krisesenterloven.
Konsultasjonsmøte 30. april 2010
Fra materialet til
konsultasjonsmøte mellom KS og regjeringen 30. april i år finner vi følgende om det kommunale krisesentertilbudet og finansieringen av dette:
Stortinget vedtok 19. juni 2009 Lov nr. 44 Om kommunale krisesentertilbod
(krisesenterlova). Loven trådte i kraft 1. januar 2010. Det ble samtidig vedtatt at 2010
skulle være et overgangsår når det gjaldt statstilskuddet. Bevilgningen er i 2010 lagt
om fra en overslagsbevilgning til en rammestyrt ordning. Det øremerkede
statstilskuddet til drift av eksisterende krisesentre til vertskommunene ble
opprettholdt. Samtidig ble det i statsbudsjettet 2010 vedtatt en styrking av
bevilgningen på til sammen 64 mill. kroner for å gi kommunene økonomiske
muligheter til å tilpasse tilbudet lovens krav, fordelt på som en engangsbevilgning i
2010 på 19 mill. kroner og 45 mill. kroner som en varig styrking. Det siste beløpet
skal legges inn i kommunerammen fra 2011 i tillegg til det ordinære statstilskuddet.
Bevilgningen på statsbudsjettet til krisesentertilbudet økte fra i 165 mill. kroner i
saldert budsjett for 2009 til vel 250 mill. kroner i 2010 (kap. 840, post 60).
I desember 2009 og fram til og med mars 2010 har Barne- og
likestillingsdepartementet i samarbeid med fylkesmennene, BUFdirektoratet og KS
holdt til sammen 10 samlinger over hele landet for kommuner og krisesentre for å
informere om og drøfte implementering av loven. Nesten halvparten av alle landets
kommuner har vært representert på disse samlingene. Vårt inntrykk er at samlingene
har vært viktige og konstruktive både for å motivere kommunene for oppgaven og for
å klargjøre det nye ansvaret.
I rundskriv Q-001 Tilskudd til krisesentertilbud 2010 er kommunene gitt frist til
1.april når det gjelder å søke midler til virksomheten for 2010. I løpet av juni vil
departementet få en viss oversikt over hvordan kommunene har planlagt
krisesentertilbudet i 2010. Denne kunnskapen tar vi sikte på å dele med KS.
Konsultasjonsmøte 18. august 2009
I et konsultasjonsmøte mellom KS og regjeringen 18. august drøftes merkostnader i forbindelse med at kommunene overtar ansvaret for krisesentertilbudet fra 1. januar 2010.
Fra grunnlagsdokumentene til møtet henter vi følgende:
5.3 Lov om kommunale krisesentertilbud
Barne- og likestillingsdepartementet vurderer at det på det nåværende tidspunkt ikke
er grunnlag for å øke det anslaget som ble gjort i forbindelse med kommunenes
merutgifter som følge av Ot.prp. nr. 96 (2008-2009) Om lov om kommunale
krisesentertilbod (krisesenterlova). Det er imidlertid enighet om at det er en viss
usikkerhet knyttet til anslagene. Barne- og likestillingsdepartementet vil følge
utviklingen etter at lovforslaget trer i kraft. KS vil bli trukket inn i arbeidet når det
foreligger et erfaringsgrunnlag.
KS anslår at et likeverdig tilbud til menn, krav til individuell tilrettelegging og bortfall
av private gaver vil gi større varige merutgifter for kommunene enn det departementet
har lagt til grunn i sine beregninger. Når det gjelder omstillingsutgiftene, har det ikke
framkommet noen meningsforskjeller.
Barne- og likestillingsdepartementet vil bemerke:
Kostnadsberegningene ble utført på den kunnskapen man hadde tidlig sommer 2008.
Etter at tilskuddsordningen ble lagt om fra 2005 fikk virksomhetene en stor økning i
budsjettene, den var spesielt stor fra 2006 til 2007 – på rundt 25 prosent –, men
økningene har vært store alle årene. Disse økningene i virksomhetenes budsjetter har i
stor grad gått til oppgradering nettopp på de feltene loven stiller krav.
Det betyr at et bedre tilbud til barn og kompetanseheving at personalet forhold til nye
brukergrupper på svært mange av sentrene allerede er inne i budsjettene. Loven stiller
ikke konkrete kompetansekrav. Nye tall for 2008 viser at gaver og liknende dette året
bare sto for 2 mill. kroner av en total driftskostnad på 211 mill. kroner, altså en langt
mindre andel enn for bare få år tilbake.
Når det gjelder innspillet om at det å gi et likeverdig tilbud til menn vil kreve økt personale på alle sentrene, stiller departementet seg tvilende til dette. Krisetilbudet er et beredskapstilbud. Kapasiteten totalt sett er tilfredsstillende som dokumentert i odelstingsproposisjonen. Hvis det
ikke viser seg at menns behov for et overnattingstilbud har et mye større omfang enn det departementet har grunnlag for å anta på det nåværende tidspunkt, vil bedre og mer effektiv bruk av den kapasiteten som allerede finnes langt på vei også dekke denne gruppens behov.
KS-merknad
KS er uenig i at departementets beregnede merkostnader vil gi kommunene mulighet
til å bygge ut krisesentertilbudet i tråd med lovkravet. Følgende forhold er etter KS’
oppfatning underkompensert:
• Loven gir kommunene en plikt til å etablere et likeverdig og adskilt tilbud til
menn, men departementet forutsetter likevel at dette kravet ikke skal gi
kommunale merkostnader i form av bemanningsøkning. Departementet har
beregnet den samlede merkostnaden av utvidelsen av tilbudet til 2,8 mill, det
vil si ca. 4 500,- per måned per krisesenter. Et beløp som – etter KS’
vurdering bare kan dekke deler av kostnadene ved én bolig pr. senter - og som
ikke tar høyde for noen ekstra årsverk. KS har beregnet at merkostnadene ved
å tilrettelegge et tilbud til menn vil bli på 15 mill. kr i årlige driftsutgifter,
utover anslaget fra BLD, KS har her lagt til grunn behov for ½ årsverk ekstra
pr krisesenter til dette formålet.
• Loven krever at kommunene sørger for individuell tilrettelegging - barn er
eksplisitt nevnt - og det skal sørges for samordning av tiltak for beboerne,
herunder i reetableringsfasen. KS anslår at merkostnadene knyttet til dette er
5-10 mill. kroner.
• Lovfesting av krisesentertilbudet vil etter KS oppfatning medføre bortfall av
gaveinntekter og behov for økte tilskudd fra kommunenes side. I 2007 utgjorde
gaveinntektene 14 mill. kroner, for 2008 rapporterer BLD at disse inntektene
utgjorde 2 mill. kroner.
KS mener at kompensasjonen til kommunene i statsbudsjettet må fastsettes slik at det
tas høyde for momentene over.
KS-merknad slutt.
