Krisesentertilbudet

Norske kommuner og krisesenterdrift i Norge


Kommunene har siden det første krisesenteret ble etablert i Norge på syttitalllet, vært viktige bidragsytere til å finansiere krisesenterdriften over hele landet. Fram til 1. januar 2005 stod kommunene for 50 % av driftsutgiftene ved norske krisesentre. Fra 2005 økte staten sin andel fra 50 % til 80 %. De siste fire årene har dermed kommunene bidratt med 20 % av driftsutgiftene ved norske krisesentre. 

Helt opp til i dag har det vært frivillig for kommunene å støtte krisesentrene økonomisk. Til tross for dette har de fleste kommuner  valgt å støtte ett eller flere krisesentre i sitt nærområde. Tallene for 2008 viser at 376 kommuner ga økonomiske bidrag til krisesentre. Det er en nedgang i forhold til 2007 der statistikken viste at 406 kommuner støttet ett eller flere krisesentre.

Statstilskuddet til krisesentrene har vært øremerket, og blitt bevilget over statsbudsjettet kapittel 840 post 60. Tilskudd fra kommuner, og eventuelt fra fylkeskommuner og helseforetak som til sammen har stått for 20 prosent av driftsutgiftene, har utløst det statlige tilskuddet på 80 prosent. 

Fra 1. januar 2010 ble krisesentertilbudet en lovpålagt oppgave i Norge. Loven pålegger alle kommuner i landet ansvar for å tilby sine innebyggere ett eller flere krisetiltak tilsvarende et godt utbygd krisesenter.  

Fra og med ble det statlige tilskuddet til krisesentertiltakene lagt inn i de kommunale rammene. Det betyr at fra 1. januar 2011 står kommunene for 100 % av driftsutgiftene ved landets krisetiltak.  

Stortingsmelding og ny handlingsplan 2012
I statsbudsjettet for 2012 varsler regjeringen om at det skal legges fram en stortingsmelding
om vold i nære relasjoner samt ny handlingsplan:

"For å bidra til mest mulig målrettet arbeid skal det i en ny melding til Stortinget gis en samlet
fremstilling av de erfaringer som er innhentet siden Kvinnevoldsutvalget la frem sin utredning
i 2003. En handlingsplan om vold i nære relasjoner fremmes i tilknytning til meldingen. Den
nye handlingsplanen skal prioritere forebyggende tiltak. Tiltakene skal rettes både mot
befolkningen generelt og mot særskilte grupper som ungdom, menn og nyankomne i Norge.
Voldsutsatte med særlige bistandsbehov skal løftes tydeligere frem i den nye handlings
planen.
En særlig utfordring fremover er å styrke og forankre tilbudet til ofrene i kommunene.
Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utviklet en mal for
lokale handlingsplaner, og yter bistand til kommunene i deres arbeid. Bruk av kommunale
handlingsplaner bør knyttes opp mot kommunens plikter i henhold til krisesenterlova" Kilde statsbudsjettet for 2012 

Ny omfangsundersøkelse
I samme dokument kan man også lese at det er satt i gang arbeid med en ny omfangsundersøkelse:
 
"Kunnskap om hvilke faktorer som utgjør en risiko for senere voldsutøvelse er vesentlig for å
kunne iverksette forebyggende tiltak. Det gjennomføres i denne sammenheng en kartlegging
av partnerdrap. For å dimensjonere tiltakene på området på en god måte er det vesentlig å ha
god kunnskap omomfanget. En omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og seksuelle
overgrep startet opp i 2010. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
(NKVTS) gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra Justisdepartementet, og hvor
innsamling av data finner sted høsten 2011".