Barn på krisesenter
Mange barn kommer til krisesentrene i løpet av et år. I 2008 bodde det 452 barn ved våre medlemssentre av totalt 1502 på landsbasis.
For mange barn er det en lettelse å komme til krisesenteret. Det ser vi ved at barn i de fleste tilfeller faller til ro relativt raskt. Mange vil kanskje hevde at det er traumatisk for barn å oppholde seg på et krisesenter der man bor sammen med ukjente mennesker og der alle har erfaringer knyttet til vold i nære relasjoner.
Det er en selvfølge at et plutselig oppbrudd fra hjemmet skaper problemer for både mor og barn. Kjente rammer og rutiner i hverdagslivet skaper en form for trygghet selv om situasjonen i seg selv er utrygg på grunn av volden. Vi vil allikevel hevde at i det øyeblikket mor bestemmer seg for å ta med barna på krisesenteret og flykte fra en voldelig situasjon i hjemmet, tar hun et viktig ansvar for å skjerme barna sine for de negative erfaringene som vold i familien påfører barna.

Vi mener at krisesenteropphold for barna kan bidra til
- Opphør av vold
- Trygghet og sikkerhet
- Mors omsorgssituasjon bedres hvilket er bra for barna
- Barna får snakke om volden
- Barnas situasjon og hjelpebehov blir kartlagt og kontakter tas videre i systemet hvis mor ønsker det
- Bristende omsorg blir avdekket og barnevernet kan eventuelt tre støttende til
- Møter med skole og barnehage gir barnets omgivelser mulighet til å gi ekstra oppmerksomhet og støtte i en vanskelig tid. I tillegg skapes en oppmerksomhet rundt barnet som også er viktig er tilbake i sin vanlige hjemmesituasjon
- Kontakter kan etableres i det offentlige eller private hjelpeapparatet for å sikre barnet et nettverk når det flytter fra krisesenteret. Helsesøster er et godt eksempel på en slik person.
Krisesentrenes bemanning og tilbud
11 av våre medlemssentre opplyser at de har ansatt egne barneansvarlige. Av tilbud som gis til barna er enesamtaler, gruppesamtaler, barnehagetilbud, fritidstilbud, skyss til skole og fritidsaktiviteter, bistand ved samvær samt oppfølging etter utflyttting.
En viktig del av arbeidet i forhold til barna er samarbeidet krisesentrene har hen i mot barnevern, helsesøster, skole og barnehage.
"Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden"
| Carolina Øverlien, forsker NKVTS |
I 2009 kom det en viktig rapport om barn på krisesenter. Forsker Carolina Øverlien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har vært ansvarlig for studien som er laget på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartmentet. i forbiondelse med at studien ble offentliggjort, skriver Øverlien i en kronikk I Aftenposten at barns status på krisesentrene er uklar og at dette har betydning for tilbudet som gis til barn. Hun sier videre
"At barn skal anses som brukere av krisesentrene, noe vi får sterke signaler om at man ønsker, innebærer gjennomgripende forandringer både i arbeidsmetoder og tankesett på krisesentrene. Krisesentrene og deres hovedorganisasjoner må stille spørsmål ved og gjøre tilpasninger i grunnleggende verdier og kulturer, rutiner, fordeling av ressurser og arbeidsmetoder. Kvinneperspektivet må stilles opp mot barneperspektivet, og noen ganger også mot familieperspektivet."