Medlemssentrenes tilbud og rammer - Norsk Krisesenterforbund

Krisesentrene i Norge er generelt svært forskjellig når det gjelder størrelse, bemanning og arbeidsmåter. Økonomiske rammer, befolkningsgrunnlag og beliggenhet er faktorer som tradisjonelt har medvirket til at det har oppstått ulikheter.  Men også ideologi og styringsstrukturer har spilt en rolle for hvordan det enkelte senter prioriterer midler og organiserer arbeidet. 
 

Felles retningslinjer for alle krisesentre i Norge

Alle krisesentre i Norge må forholde seg til de styringsdokumenter som er beskrevet under offentlige retningslinjer.

Felles retningslinjer for krisesentre tilskuttet Norsk Krisesenterforbund

Norsk Krisesenterforbund har alltid vært opptatt av at tilbudet som de voldsutsatte kvinnene og barna møter ved krisesentrene skal være best mulig. På krisesentrene som i alle andre virksomheter der man jobber med mennesker, er personalet den viktigste ressursen. Norsk Krisesenterforbund har derfor alltid vært opptatt av å styrke denne viktige ressursen på sentrene. Måten det er blitt gjort på opp til nå er å fokusere på etikk og utvikling av en faglig kompetanse.På bakgrunn av dette har organisasjonen utviklet egne styringsdokumenter som medlemssentrene forplikter seg å følge.


 

Synet på vold i nære relasjoner

Norsk Krisesenterforbund hevder at vold i nære relasjoner er et komplekst problem som må sees fra en psykologisk, sosiologisk, økonomisk og politisk synsvinkel. I denne modellen knyttes individ og samfunn sammen i det vi kaller ”det integrerte perspektivet”. Det betyr at forståelsen og arbeidet i forhold til volden må ligge på flere plan. Den praktiske betydningen av et slikt syn er at offer og utøver av vold må betraktes både ut ifra sin egen personlige bakgrunn og sammenheng samtidig som volden settes inn i en overordnet sosiologisk og kulturell sammenheng.

Ut i fra et slikt perspektiv må innsatsen i forhold til vold i nære relasjoner settes inn på flere parallelle plan. For Norsk Krisesenterforbund betyr dette å arbeide på individnivå med kvinner, barn og i blant menn. Det betyr å etablere et godt samarbeid med lokale og regionale hjelpeinstanser for å gi et tverretatlig tilbud til målgruppen. Til sist betyr det et bevisst arbeid henimot myndigheter og andre i forhold til vår målsetting om å forebygge og redusere vold i nære relasjoner samtidig som eksisterende tilbud forbedres og kvalitetssikres maksimalt for å ivareta kvinner, menn og barn som lever eller har levd i vold.
 

Lavterskeltilbud

Krisesentrene er et lavterskeltilbud for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet er nøytralt i forhold til kultur, etnisk bakgrunn og religion.Barnas status på krisesentrene som selvstendig målgruppe nevnes spesifikt. Med det menes at barnets behov for hjelp skal sees uavhengig av mor og at barnet skal møtes på sine egne premisser. Det betyr at barnas behov og væremåter blir sett i et faglig perspektiv. Dette krever mye av både miljøet og av hjelperne og er nesten umulig uten at arbeidet som utføres er faglig strukturert.
 

Krisesentrenes tilbud

Alle medlemssentrene i Norsk Krisesenterforbund har følgende kjernetilbud:

Målgruppe

Målgruppa til krisesentrene er primært voldsutsatte kvinner og deres barn. De fleste medlemssentrene snakker imidlertid med menn på telefonen, og mange tilbyr også menn samtaler. Krisesenteret i Fredrikstad er også et incestsenter og tilbyr samtalegruppe til menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Denne gruppen kan også overnatte dersom det er behov for det. Av statistikken for 2008 ser vi at tre av våre medlemssentre hadde mannlige beboere. 

Funksjonshemmede
6 av våre medlemssentre oppgir at de har tilrettelagt tilbudet for funsjonshemmede.

Døgnåpen telefon 

Sentrene har en hjelpetelefon som på de fleste steder er bemannet det meste av døgnet. Telefonen betjenes av personale som er trenet til å snakke med mennesker i krise. De fleste som ringer er voksne kvinner, men også unge, eldre og menn ringer. Den som ringer kan være anonym. I løpet av 2008 besvarte våre medlemssentre 20070 telefoner, hvorav ca 3000 var krisetelefoner.

Midlertidig botilbud

Alle medlemssentrene i NOK kan tilby kvinner og barn å bo på krisesenteret for en periode. I løpet av 2008 hadde våre medlemssentre 602 kvinner og 452 barn boende i tilsammen 29020 overnattingsdøgn.
 

Samtaler

Alle sentrene tilbyr samtaler til personer som ikke bor på krisesenteret, dette kalles dagsamtaler. I 2008 ga våre medlemssentre et dagtilbud til 1162 personer. I alt ble det gjennomført 3009 samtaler til denne målgruppen.

Barn på krisesenter

Barna kan være med mor på krisesenteret. De fleste barna finner seg godt til rette. Noen sentre har eget personale som tar seg av barna, andre steder innkalles ekstra personale når det kommer barn på huset. Alle krisesentrene har lagt huset til rette for barn så godt de kan, og på de fleste steder finnes leker og aktivitetsutstyr.

De fleste barna som kommer til krisesentrene fortsetter etter noen dager i skole og barnehage. Det blir lagt stor vekt på at barnas hverdag skal normaliseres så raskt som mulig.
 

Praktisk hjelp

På de fleste krisesentre får kvinnen og eventuelle barn sin egen kontaktperson som hjelper dem under oppholdet. Hva som konkret gjøres er forskjellig fra person til person, men ofte handler det om å hjelpe kvinnen med å tilrettelegge for en tilværelse etter krisesenteroppholdet. Ofte handler dette om å etablere og initiere kontakt med offentlig og privat hjelpeapparat så som sosialkontor, trygdekontor, advokat, politi, familievern, kanskje barnevern, skole/barnehage, helsesøster, etc. I tillegg tilbys hjelp til å finne bolig, flytte med mer. Ofte etableres tverretatlige ansvarsgrupper der kvinnen og krisesenteret spiller på lag. Krisesenteret blir på den måten både en viktig koordinator og en pådriver i forhold til den tverrfaglige hjelpen som kvinnen og barna skal ha.

Psykososial hjelp

Parallelt med det praktiske arbeidet tilbys kvinner samtaler. Noen steder gjelder også dette barna.

Oppfølging

De fleste krisesentre tilbyr kvinner som flytter ut oppfølging. I praksis kan dette bety samtaler og besøk, deltagelse i ansvarsgrupper og på møter i forhold til kvinnen/barnet, gruppesamtaler.
 

Nettverk

Noen krisesentre tilbyr kvinner og barn som flytter ut regelmessige møter i nettverk der man arrangerer turer og sosiale sammenkomster.

Tilsyn ved samvær

Noen sentre tilbyr seg å være tilsyn dersom barna skal ha samvær med far mens de bor på krisesenteret og/eller etter at de har flyttet ut.

For mer informasjon om det enkelte senter se medlemssentrenes egne websider mm.