Beskyttelsestiltak - Norsk Krisesenterforbund

En bistandsadvokat skal bistå fornærmede i forbindelse med straffeforfølgning mot gjerningsmannen. En fornærmet i lovens forstand er den som har vært utsatt for et overgrep, for eksempel en person som har blitt voldtatt.

Når har man krav på bistandsadvokat?

• Enkelte saker etter utlendingsloven og statsborgerloven.
• For den som er part i sak hvor barnevernet har fattet inngripende midlertidig vedtak, men vedtaket ikke blir etterfulgt av barnevernet starter fortsettelse til sak.
• For den som er part i sak der barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles i fylkesnemda, men hvor saken likevel ikke blir oversendt til fylkesnemda.
• Der det oppnevnes advokat for barnet i en barnefordelingssak.
• For siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning.
• Saker der voldsofre krever  erstatning av gjerningspersonen.
• Enkelte saker for vernepliktige i førstegangstjeneste.
• Til den som har vært utsatt for seksualforbrytelser, tvangsekteskap, menneskesmugling, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. Det samme gjelder for dem som har vært utsatt for brudd på kontakforbud eller utvisningsvedtak.
• Til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan

For mer informasjon se advokatenhjelperdeg.no

Påtalemyndigheten har anledning til å forby en person å oppholde seg på et bestemt sted eller forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en bestemt person.

Dette har hjemmel i straffeprosessloven § 222a. Bestemmelsen ble vedtatt i 1994 og endret i 1998 og 2003. Formålet med bestemmelsen er å øke tryggheten for mulige ofre for vold og unngå trusler og trakasseringer. Bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner hvor det tidligere har vært utøvd vold innen familien eller foreligget mishandling av kvinner. Hensikten med bestemmelsen er at den skal virke forebyggende. Med hjemmel i bestemmelsen kan det for eksempel nedlegges forbud mot at en samboer oppsøker sitt og samboerens felles hjem og mot at voksne barn oppsøker foreldrene i hjemmet. Det kan også nedlegges forbud mot for eksempel at en person oppsøker eller oppholder seg i en skolegård, et offentlig kontor eller lignende.

Les mer på paragrafen.no

En mobil voldsalarm er ment å være et midlertidig tiltak for å løse akutte problemer, og er ikke ment å være av permanent karakter. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette.

Tilbudet om voldsalarm er landsdekkende. Den trusselutsatte, eller personer på vegne av denne, må fylle ut en søknad om å få tildelt alarm. Det er ikke etf krav at det skal inngis en anmeldelse.

Tildelingen skjer for tre måneder av gangen, og trusselbildet avgjør hvor lenge den trusselutsatte har behov for mobil voldsalarm. Når trusselen antas å være tilstrekkelig redusert eller fjernet, skal alarmen trekkes tilbake slik at andre med beskyttelsesbehov kan benytte seg av den.

Bruk av mobil voldsalarm er aktuelt for volds- og/eller trusselutsatte personer innenfor følgende grupper:

 

Tilbudet skal sammen med andre tiltak gi volds- og/eller trusselutsatte personer en økt trygghet og bidra til å forebygge vold og trusler.

Det er utarbeidet informasjonshefte og brukerveiledning for den trusselutsatte. 

Omvendt voldsalarm flytter fokus og byrde fra voldsutsatt og over på voldsutøver. Dette sa justisminister Knut Storberget etter at Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) demonstrerte den tekniske løsningen for systemet mandag 7.september i år.

Lov om omvendt voldsalarm ble vedtatt i juni og åpner for å idømme elektronisk kontroll av personer med kontaktforbud. Voldsutøveren blir utstyrt med en elektronisk enhet som utløser en alarm hos politiet straks han beveger seg inn i en forbudssone. Politiet kan da følge voldsutøverens bevegelser på et elektronisk kart, og foreta en arrestasjon før han når frem til den voldsutsatte. Politiets data- og materielltjeneste er i ferd med å utvikle en teknisk løsning for en slik type elektronisk kontroll, og det tas sikte på at løsningen skal være klar for uttesting innen sommeren 2010.

Adressesperring (kode 7)

En adressesperring kode 7 innebærer at vedkommendes adresse ikke skal utgis til private. Adresseopplysningen er imidlertid tilgjengelig for alle offentlige myndigheter som har tilgang til opplysninger fra folkeregisteret eller fra kopiene hos en av distributørene. I tilknytning til adresseopplysningen fremgår det at adressen skal behandles fortrolig. Adressesperringen fungerer m.a.o. som et varsel til de offentlige myndigheter om at adresseopplysningen ikke skal utgis til private. Private institusjoner vil imidlertid ikke få frem en sperret adresse når de søker i registeret. Forbudet mot å utgi opplysningen til private gjelder imidlertid ikke absolutt. Ved henvendelse til folkeregisteret kan det i enkelte tilfeller gis ut adresseopplysninger som er sperret under kode 7, for eksempel til kreditorer i forbindelse med innfordring av forfalte krav. En forutsetning er imidlertid at kreditorene skriftlig dokumenterer at de har et krav.

Adressesperre (kode 6)

En adressesperring kode 6 innebærer at opplysninger om vedkommendes adresse i utgangspunktet ikke skal gis ut til noen. Personer med adressesperring kode 6 vil ved overføring av folkeregisterkopiene til distributørene være registrert med adresse i Skattedirektoratet. Den reelle adressen vil bare finnes i folkeregistersystemet i skatteetaten. Det er imidlertid kun folkeregisterpersonell i bostedskommunen og autoriserte personer i Skattedirektoratet som har tilgang til bostedsadressen. Andre ansatte i skatteetaten vil bare ha tilgang til bostedskommunen.

 

Ny identitet

Loven om fiktiv identitet ble vedtatt i desember 2002 og trådde i kraft 1.1.2004. Politilovens kapittel II a gir retningslinjer for vilkår, saksbehandling og ansvar.

Fiktiv identitet innebærer at en persons reelle identitet fjernes fra Folkeregisteret, og erstattes med fingerte personopplysninger, herunder fødselsnummer og navn. Dette er et tiltak/en metode som disponeres av politiet hvor formålet er å beskytte trusselutsatte. Søknad om et slikt tiltak skal fremmes til lokalt politidistrikt på stedet der man bor. Lokalt politi vurderer trusselbildet opp mot de beskyttelsestiltak man har til rådighet i politidistriktet. Dersom lokalt politidistrikt anser at fiktiv identitet er et tiltak som bør vurderes sendes saken til Kripos. Kripos er saksforberedende for Politidirektoratet som har beslutningsmyndigheten i denne type saker. Kripos bistår og orienterer personer som er innvilget fiktiv identitet med de utfordringer som kan oppstå ved bruk av dette særskilte beskyttelsestiltaket.

 

Skjerming

Hvis det??etableres adressesperre i Folkeregisteret eller benyttes fingerte personopplysninger, må det også vurderes behov for skjerming i andre offentlige eller private registre. Eksempler på slike registre er motorvogn- og førerkortregisteret, og telefonkatalogen.

Vakthold

Vakthold omfatter alt fra patruljering ved bopel, arbeidsplass, skole til fast stasjonering av politivakt og politieskorte til/fra nevnte steder.Politiet vurderer om det er nødvendig med ledsagelse til og fra retten, samt i rettslokalet/bygningen for å forhindre konfrontasjoner mellom fornærmede/vitne og tiltalte eller tiltaltes miljø. Det??kan også være nødvendig med et??eget oppholdsrom beregnet for fornærmede/vitnet i rettsbygningen.I noen saker vil det bli lagt til rette for at??den volds- eller trusselutsatte ved ankomst til retten kan bringes direkte inn i rettssalen.

Relokalisering

Det kan være nødvendig, for kortere eller lengre tid, å flytte til hemmelig adresse.

Aktuelle??steder å flytte til kan være kommunale boliger, krisesenter, hotell, eller bolig/fritidseiendom som leies og som er ukjent for alle inkludert familie og venner.??Slik er de??vanskelige å oppspore for siktede/tiltalte. Relokalisering kan skje innen politidistriktet,??i et??annet politidistrikt eller et annet land.Er det aktuelt med permanent relokalisering er det ofte??nødvendig å flytte til en annen del av landet, eller til et annet land.

Andre sikringstiltak

Tekniske løsninger til beskyttelse gjelder i særlig grad tiltak knyttet til bolig eller andre bygninger som benyttes som oppholdssted.

Også for kjøretøy/garasje etc. kan det være nødvendig med tekniske tiltak. Tiltakene, og omfanget av disse, iverksettes i samarbeid med den som er truet og eventuelt andre etater og institusjoner.

Aktuelle tiltak kan være:

• Installasjon av sikkerhetslås
• Fast belysning av inngangsparti og adkomstveier inn til bolig, ved hjelp av bevegelsessensor som aktiverer lyskilder ved boligen
• Fjerning av navneskilt fra dør, postkasse, tavle for dørtelefon etc
• Montering av kikkhull i inngangsdører
• Sikring av vinduer mot innbrudd og evt. innsyn
• Installasjon av innbruddsalarm, med eller uten video-overvåking
• Sørge for at bopelen ser bebodd ut; ved midlertidig relokalisering bør forholdene tilrettelegges slik at boligen likevel fremstå som bebodd
• Utlån av mobiltelefon til og/eller bistand til etablering av hemmelig telefonnummer

Praktiske egentiltak

Den som er truet bør gis anbefalinger når det gjelder sikring av egne rutiner. Dette kan innebære større eller mindre omlegginger av vedkommendes dagligliv. I tillegg til at offeret må utvise forsiktighet, og være oppmerksom på uregelmessigheter i det daglige, kan aktuelle tiltak være følgende:

Omlegging av tidsskjema og valg av alternative ruter til arbeidsplass, butikker, skole etc., eller andre forhold som kan være kjent av den eller de som truer

Gjøre avtale med betrodde naboer om å være oppmerksom på uregelmessigheter og rapportering av uregelmessigheter ved boligen og i nabolaget i samarbeid med politiet. Tilsvarende avtaler kan gjøres med arbeidsgiver og arbeidskolleger

Skifte av navn som alternativ til identitetsbytte. Navnebytte kombinert med f.eks. adressesperre vil kunne gjøre oppsporing vanskeligere og dermed redusere risikoen for trusler. Nytten av tiltaket er avhengig av om tiltalte og den som er truet bor i samme lokalmiljø eller på et lite og oversiktlig sted

• Opprettelse av postboksadresse
• Endring av bank-/kontonummer
• Endring av telefonnummer eller oppsigelse av telefon/mobiltelefon
• Hemmelig telefonnummer
• Omregistrering av kjøretøy, båt etc.
• Salg av for eksempel bil og fast eiendom i forbindelse med flytting, evt. midlertidig overføring hjemmel til eiendommer
• Sørge for låste bildører under kjøring