Norsk Krisesenterforbund

91 prosent av kvinnene som bodde på krisesentrene var under 50 år. De med utenlandsk bakgrunn var yngre enn de med norsk bakgrunn. Halvparten av de utenlandske var under 30 år mot 27 prosent av de norske.

 

70 prosent av krisesenterbeboerne var gift eller levde i samboerskap mens 11 prosent var separerte eller skilte. Det var som oftest nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer som var overgriper.

58 prosent av de utenlandske krisesenterbeboerne kunne ikke norsk eller hadde begrenset norskkunnskap. Det var likevel bare halvparten av disse som fikk hjelp av tolk i kontakten med krisesentrene.

På landsbasis varte et opphold på krisesenter i gjennomsnitt på 20,1 døgn. De utenlandske kvinnene i utvalget bodde lengre på sentrene enn de norske, henholdsvis 23,4 mot 15,3 døgn. I tillegg bodde beboere med barn lengre på sentrene enn de uten barn. Det var kvinner med utenlandsk opprinnelse som oftest hadde barn med på sentrene – henholdsvis 53 mot 34 prosent av de norske.

 

77 prosent av beboerne var nye brukere og hadde aldri tidligere vært på dagsbesøk eller bodd på et krisesenter før oppholdet i 2004. 63 prosent av dagbrukerne var nye brukere, mens 37 prosent hadde vært brukere av krisesentre også før 2004.

 

Sammenlignet med kvinner generelt i tilsvarende aldersgrupper står påfallende mange av krisesentrenes beboere utenfor arbeidslivet. Bare 26 prosent var i inntektsgivende arbeid mot tre ganger så mange blant kvinner generelt. Det betyr at mange er økonomisk avhengige av ektefelle/samboer. Det gjelder spesielt kvinner med utenlandsk bakgrunn. En tredjedel lever av ulike former for trygd, spesielt gjaldt det de norske krisesenterbeboerne.

 

60 prosent av overgriperne var norske og 40 prosent hadde utenlandsk bakgrunn. 87 prosent av de norske kvinnene som bodde på krisesentrene var blitt utsatt for vold fra norske menn og 13 prosent fra utenlandske. 68 prosent av kvinnene med utenlandsk opprinnelse hadde blitt utsatt for vold fra utenlandske menn, mens 32 prosent hadde vært utsatt for vold fra nordmenn.

I 75 prosent av tilfellene var de norske voldsutøverne av og til eller alltid ruspåvirket når de utøvde vold. Tilsvarende gjaldt dette i 31 prosent av de utenlandske utøverne.

 

Over halvparten av de 1600 barna som var med mor på krisesenter var fem år eller yngre, mens en tredjedel var mellom seks og tolv år. Dobbelt så mange av kvinnene som hadde barn med på sentrene reiste hjem til voldsutøveren etter oppholdet sammenlignet med de uten barn, henholdsvis 30 mot 16 prosent.

 

De fleste kvinnene som kommer til krisesentrene har vært utsatt for vold over lengre tid. I 2004 oppga seks prosent at de kom på grunn av en engangs hendelse, 26 prosent hadde vært utsatt for flere voldsepisoder i løpet av det siste året, mens de øvrige hadde vært utsatt for gjentatt vold over flere år. 41 prosent hadde fått fysiske skader og 79 prosent hadde fått psykiske skader av volden. 17 prosent sa at de ikke hadde fått skader av overgrepene.

I ett av fem tilfeller oppga beboerne at forholdet var anmeldt til politiet. Både kvinnene med norsk og de med utenlandsk opprinnelse hadde politianmeldt relativt flere utenlandske overgripere enn norske. Nærmere to av tre krisesenterbeboere ønsket ikke å anmelde forholdet. Fem prosent sa imidlertid at de kunne ha ønsket å anmelde, men turde ikke.

 

Nærmere dobbelt så mange norske som utenlandske beboere tok sjøl kontakt med krisesentrene i 2004, henholdsvis 46 mot 26 prosent. For de utenlandske var det vanligere at politiet eller at familie, venner og bekjente tok kontakt med sentrene på vegne av kvinnene. Over dobbelt så mange norske som utenlandske ble henvist til krisesentrene fra lege og legevakt.

 

De aller fleste som bodde på krisesentrene hadde blitt utsatt for fysisk og psykisk vold og/eller trusler. I tillegg oppga seks prosent barnemishandling og tre prosent incest som årsak til henvendelsen. Sju prosent av kvinnene med utenlandsk bakgrunn kom til krisesentrene på grunn av tvangsgifte. På landsbasis tilsvarer det 66 tilfeller.

 

 

Krisesentrene er ikke behandlingsinstitusjoner, men gir mishandlede kvinner og deres barn fysisk beskyttelse og midlertidig botilbud, omsorg, støtte, rådgivning og formidler hjelp til det ordinære hjelpeapparatet. I en tredjedel av tilfellene fulgte krisesenteransatte brukerne til hjelpeapparatet, mange fikk hjelp til å finne bolig og hjelp til flytting, og en del fikk tilbud om barnepass. Krisesentrene formidlet oftest beboerne til tjenester som sosialkontor, advokat, politi og legevakt.

Beboere med utenlandsk opprinnelse hadde behov for langt mer omfattende bistand fra krisesentrene enn norske kvinner, og ble formidlet til flere ordinære hjelpeinstanser.

 

23 prosent av beboerne dro hjem til overgriperen etter oppholdet på senteret. 43 prosent flyttet inn i egen bolig, uten overgriper. Andre dro til familie eller venner, til et annet krisesenter eller ble lagt inn på institusjon.

 

På dagtid kan kvinner og ved en del krisesentre også menn, få råd i forbindelse problematiske relasjoner og situasjoner, fortrinnsvis knyttet til voldsproblematikk. Mange tidligere brukere kommer for oppfølging og samtaler. Noen deltar i krisesentrenes gruppetilbud der slike finnes. I tillegg bistår en del sentre i forbindelse med barns kontakt med far.

Dagbrukerne skiller seg fra krisesentrenes beboere ved at en høyere andel har norsk opprinnelse, gjennomsnittsalderen er høyere og det er flere enslige, skilte og separerte. Det er også flere av dagbrukerne enn av beboerne som har barn. Færre dagbrukere enn beboere oppga at de hadde vært utsatt for fysisk vold og trusler. Dette kan sannsynligvis forklares med at mange av dagbrukerne går til jevnlige samtaler ved sentrene og er kommet ut av voldsrelasjonen. Av samme grunn formidles de i mindre grad enn beboerne til andre hjelpeinstanser. Samtidig oppga flere dagbrukere problemområder som barnemishandling og incest som årsaken til at de oppsøkte sentrene sammenlignet med beboerne.

Den mest interessante endringen i krisesenterstatistikken fra 2003 til 2004 er økningen i andelen brukere med utenlandsk bakgrunn fra 45 til 48 prosent. Andelen utenlandske kvinner som utsettes for vold fra norske menn økte samtidig fra 2003 til 2004 fra 29 til 32 prosent. En må imidlertid se på statistikken over en lengre periode for å kunne si om dette er en vedvarende tendens.

Tallene fra krisesenterstatistikken for 2004 er basert på beboerstatistikk fra 44 og dagsbesøksstatistikk fra 43 av de 50 krisesentrene. 

Les hele statistikken på NKVTS sine nettsider